Home » Seminar May 2015 » Full programme including abstracts

Full programme including abstracts

Torsdag den 21. maj

11.00-11.35.

Tyge Krogh (Senior researcher, Dr., Danish National Archives):

Welcome: The cultural history of crime in Denmark

11.35-11.40. Pause

11.40-12.10.

Henrik Stevnsborg (Professor, Dr., University of Copenhagen):

Danish police history 1680-2000, an introduction

In pre-police times, the offended or the victim of a crime had to take the case to court themselves. They must investigate the case themselves, and they had to provide the proof themselves. No public authority existed, which investigated crime and brought the perpetrators of crimes to justice.

The establishment of a separate police force in Denmark in 1682 did not change this picture. Although empowered with the right to make arrests and to search the private homes of the citizens, the police were not involved with criminal cases. The police were tasked with maintaining the public order, and even though the police could impose administrative sanctions, typically fines, for breaking the police ordinances, the Danish Code from 1683 made a clear distinction between criminal cases and police matters. The latter were exempt from the Code.

Sometimes the Absolutist king might order the police to investigate a startling murder case, but fundamentally the prosecution in criminal cases remained a private matter during the 18th century, and the police, armed with a rod, concentrated on the public order.

In the beginning of the 19th century the police, however, were also tasked with criminal investigations, using pro-active methods. Informers and agents – “police spies” – were systematically deployed, not only in political cases against anti-absolutist Liberals but also in commonplace cases of theft and burglary. The ambition was to fully penetrate the criminal underworld, a police practice which, naturally, was repudiated by the National Liberals.

Following the downfall of Absolutism in Denmark in 1848/1849 the police were reformed. Copying the famous Scotland Yard the Copenhagen Police got at special unit for the investigation of crime, a Criminal Investigation Department, a CID. The unit abandoned the absolutist pro-active methods and instead professionalized its investigative techniques, introducing, for instance, telephones, rogues’ galleries and fingerprints, leading up to today’s sophisticated police technology, with databases, DNA-profiles and CCTV surveillance, used to combat for instance criminal gangs, terrorists and transnational criminals.

At the same time, the minor criminal cases today have been left to private policing. The Copenhagen Police, for instance, no longer investigate cases of burglary unless the value of goods surpasses DKK 100.000. Private security, therefore, that for many years has had the maintenance of the public order for hire. e.g. in the shopping malls and in connection with high risk football matches, also offers detective services which seem to become increasingly popular.

It could be claimed that the investigation of crime in today’s world of New Public Management and Public-Private-Partnerships has, at any rate to some extent, reverted to the offended and the victims themselves.

12.10 – 13.10. Lunch

13.10 – 13.55.

Paul Lawrence (Director, Dr., International Centre for the History of Crime, Policing and Justice): The Historiography of Police History in the UK: Long Debates and New Adventures

This paper will provide an overview of the differing ways in which police history has been written in the UK. It will argue that four successive historical approaches can be identified – empirical, theoretical, social and cultural. The development of policing in the UK since c.1750 has been viewed very differently by the proponents of each of these approaches. Early police historians took an empirical approach, uncritically representing developments in policing as ‘progress’. During the 1970s, theory-driven approaches viewing the police as an expression of the repressive power of the capitalist state came to the fore. These were in turn partially superseded by ‘social history’ approaches, which considered how the police were intertwined with more diffuse mechanisms of social action (both local and national). More recently, historians have considered the police via a cultural lens – examining, for example, the ‘idea’ of police as it developed from the late eighteenth century. The paper will conclude with an examination of the recent trend towards the development of ‘historical criminology’ – the blending of archive-based historical research with the contemporary focus of sociological criminology – with a view to assessing what this approach can offer the study of the police in the past and the present.

13.55-14.20. Discussion

14.20-14.30. Pause

14.30-15.15.

Jens Jäger (PD Dr., University of Cologne):

The development of a modern police in interaction with the new discipline criminology, c. 1850-1900

The modern police tried to gather as much information on criminals, their behavior, and character as possible. The discipline of criminology needed to proof its usefulness in detecting criminals and predicting the development of crime. The relationship between police and criminology was by no means relaxed: Criminologists highlighted their expertise based on scientific knowledge, the police felt that their empirical knowledge based on experience became less and less prestigious. Though neither police nor criminologists wished to enter into direct conflict, both looked for possibilities to use the prestige (or prestigious aspects) of the other to enhance their „image“. The „invention“ of the „international criminal“ is a case in point to explore the relationship between criminology and the modern police.

15.15-15.35. Discussion

15.30-15.50. Coffee Pause

15.50-16.35:

Paul Knepper (Professor, Dr., University of Sheffield):

Dreams and Nightmares: The League of Nations and International Crime During the 1920s, the League of Nations led the fight against international crime. Although historians have explored specific initiatives, such as traffic in women and traffic in drugs, much less has been written about the League’s role in promoting crime as an international problem. This presentation will examine the ‘dreamscape’ of international crime, that is, the way in which League explained, justified and conceptualized crime. We will focus on large-scale initiatives; specifically, the efforts to suppress the white slave trade and drug smuggling, as well as unfinished projects, including the creation of a register of international criminals and the response to terrorist violence. To justify the ‘Geneva dream’, League advocates presented the ‘nightmare’ of criminality through ideas such as ‘trafficking’, the ‘international criminal’, and the ‘underworld’. We will examine how this dreamscape originated in the Age of Empire and threat of ‘reverse colonization’, and how it set the agenda for the UN approach to crime in the Cold War era. We will examine policy documents from archives in Geneva, London and New York, as well as novels of the interwar period dealing with international criminals, including fiction by Agatha Christie, Dashiell Hammett, Graham Greene and Eric Ambler.

16.35-17.00. Discussion

17.00-18.00. Guided tour at the Prison Museum in Horsens Penitentiary

18.00-19.00. Transport to Hotel Opus and check in

19.00-Dinner atHotel Opus.

 

 

Fredag den 22. Maj

09.00-09.35.

Jakob Ørnbjerg (Post.doc., Aarhus Universitet): Retshåndhævelse i 1500-1600-tallet

På trods af den private påtaleret, svage myndigheder og en udpræget druk- og voldskultur blandt befolkningen er det i 1500-1600-tallets Danmark, at vi ser de første spæde tiltag til en statslig bekæmpelse af kriminalitet og kriminelle. Med udgangspunkt i de bevarede retsprotokoller fra danske by-, birk-, og herredsting vil bidraget se nærmere på statsmagtens og befolkningens rolle og aktive medvirken til løsning og domfældelse i en række kriminalsager. I den forbindelse vil man blandt andet møde hestetyven fra Hals, den gale borgmester i Hjørring og øksemordersken i Aalborg samt andre forbrydere og ofre. De forskellige forsøg på at effektivisere retshåndhævelsen og sikre en disciplineret stand af ordenshåndhævere vil også blive inddraget undervejs.

09.35-09.55. Diskussion

09.55-10.00. Pause

10.00-10.35.

Jørgen Mührmann-Lund (Ph.d., adjunkt, Århus Universitet): Politi og kriminalitet i 1700-tallets København

Politihistorikeren Paolo Napoli skriver i sin bog om det moderne politis tilblivelse, at politiet vanskeligt lader sig begribe med teorier, da politiet i højere grad end retten og politikken er indlejret i det sociale, og løbende forandrer sig i takt med at samfundet forandrer sig.

Som begreb har politiet forandret sig fra i tidligmoderne tid at betegne nogle foranderlige ordensregler, der skulle fremme velfærden i byerne, til i moderne tid at betegne en statslig myndighed, der udover at virke for ro og orden skal forebygge, efterforske og forfølge de strafbare forhold, som man i 1800-tallet gav prædikatet ”kriminalitet”.

Den danske politimyndighed opstod i 1682, da Chr. V. udnævnte Claus Rasch til politimester for København. Rasch skulle håndhæve lovgivning vedrørende ”politien”, som var udeladt af Danske Lov på grund af sin foranderlighed. I 1687 fik han udtrykkeligt forbud mod at befatte sig med ”justitien” i Danske Lov, herunder straffesager om ”slagsmål tyveri, hor og deslige”. Ikke desto mindre ser man, at politiet i stigende grad involverer sig i forebyggelse og efterforskning af kriminalitet, hvilket synes at bekræfte Napolis påstand om politiets sociale natur.

10.35-10.55. Diskussion

10.55-11.00. Pause

11.00-11.35.

Geir Heivoll (Høgskolelektor, Politihøgskolen, Oslo): Politisaker og kriminalsaker i dansk-norsk juridisk litteratur, ca. 1750-1850

Som i europeisk statsstyre forøvrig, antok den dansk-norske forfølgning av samfunnsskadelig uønsket adferd to ulike former: en for politisakene og en for kriminalsakene.

At politisakene ikke hørte til det juridiske felt på samme måte som kriminalsakene, ble lagt til grunn både i Christian V.´s Danske Lov av 1683 og noe senere i Norske Lov av 1687. Systemet for forfølgning av politisaker var preget av en langt svakere rettsliggjøring enn kriminalsakene og var i begrenset grad gjenstand for judisiell kontroll. Politifeltet ble heller ikke viet særlig oppmerksomhet i juridisk litteratur.

Utover på andre halvdel av 1700-tallet endret dette seg. Samtidig som politiforordningene stadig økte i antall, regulerte stadig flere samfunnsområder og kom til å pålegge politimyndighetene stadig flere oppgaver, kom dansk-norske jurister fra denne tiden til å tematisere sondringen mellom politisaker og kriminalsaker på nye måter. Påvirket av felleseuropeiske opplysningsstrømninger søkte forfatterne å gi en ny naturrettslig legitimering av sondringen mellom politi og justis, og samtidig trekke opp grensene mellom de to forvaltningsområdene på en klarere og sikrere måte enn før.

Denne juridiske litteraturens behandling av sondringen mellom politi og justis kom til å prege danske og norske jurister helt frem til andre halvdel av 1800-tallet, ja, kanskje enda lenger. I den stadig mer positivrettslige og pragmatisk orienterte juridiske litteratur fra første halvdel av 1800-tallet, blandet de naturrettslige impulsene seg med positivrettslige perspektiver og argumenter. Det var denne sammenblandede juridiske ideologi som de store lovreformer på straffe-, prosess- og domstolrettens område kom til å vende seg mot på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

11.35-11.55. Diskussion

11.55-13.00. Frokost

13.00-13.35.

Karl Peder Pedersen, (seniorforsker, Dr., Rigsarkivet): Det første danske sikkerhedspoliti (1800-48) Frem til begyndelsen af det 19. århundrede havde Københavns Politi og politimestrene i resten af landet meget lidt at gøre med kriminalitetsefterforskning og -forebyggelse. Dette ændredes markant efter 1800, hvor magthaverne de fleste steder i Europa, og også i Danmark, opbyggede et nyt sikkerhedspoliti, hvis opgave det blev både at beskytte staten og regeringen mod revolutionære anslag og landets borgere mod tyveri og andre angreb på deres besiddelser. Disse to politifunktioner blev senere kendt under betegnelserne “det politiske politi” (haute police) og “opdagelsespolitiet”. Efter Frederik VI’s afståelse af Norge i 1814 havde den danske regering ikke råd til at oprette et regulært politiministerium, således som det var sket i Paris, Wien og Berlin. I stedet udpegede kongen sin justitsminister Frederik Julius Kaas til “politichef”, og i kraft af de særlige bemyndigelser, der knyttedes til denne stilling, styrede Kaas i den følgende tid de fleste større hemmelige politioperationer. Den mest kendte rettedes i 1820 mod den ultraliberale celle omkring litteraten Blok Tøxen og teologen Jacob Dampe, og den førte samme år til sidstnævntes arrestation og efterfølgende dødsdom. Set med magthavernes øjne handlede det ikke her primært om at afværge en reel fare, men om at statuere et eksempel, hvilket lykkedes fuldt ud. Dommen over dr. Dampe, og ikke mindst politiets omfattende brug af agents provocateurs og politistikkere, lammede fuldstændigt den liberale opposition, som efter 1820 indstillede alle aktioner de næste mange år. Dermed sikredes det, at den enevældige styreform kunne overleve så godt som uantastet frem til det store revolutionsår 1848.

13.35-13.55. Diskussion

13.55-14.00. Pause

14.00-14.35.

Frederik Strand (Ph.d., leder af Politimuseet, København):

1863-politireformen og professionaliseringen af efterforskningsteknikkerne. Københavns Opdagelsespoliti

Politireformen i 2007 ophævede en århundredgammel skelnen mellem ordenspoliti og kriminalpoliti. Reformen af 2007 var et brud med en tradition, der kan følges helt tilbage til politiinstruksen af 1. juli 1863. Instruksen omorganiserede Københavns Politi, sådan at hovedstationen blev opdelt i tre inspektorater. Første inspektorat (ordenspolitiet), andet inspektorat, hvortil ordenspolitiet var knyttet, og endelig tredje inspektorat (sundhedspolitiet). Særligt opdagelsespolitiet skulle vise sig at være en varig nyskabelse.

Foredraget vil redegøre for, hvorfor samtiden ønskede et sådant samlet efterforskningsinspektorat: Hvilke politiske ønsker og retlige forandringer lå bag nyskabelsen? Var reorganiseringen udtryk for en ny selvforståelse hos politietaten – en art ny professionalisering igennem en øget specialisering? Spillede omorganiseringen af politiet i andre europæiske lande ind på etableringen af opdagelsespolitiet? Og – ikke mindst – hvilke efterforskningsmæssige konsekvenser fik omorganiseringen for eftertidens politi?

14.35-14.55. Diskussion

14.55-15.05. Kaffepause

15.05-15.40.

Trine Thygesen Vendius (Ph.d., videnskabelig assistent, Københavns Universitet): I dag. Privatiseringen af politiets opgaver. Privat efterforskning Privat efterforskning er ikke noget nyt fænomen, men kan spores tilbage til 1800 tallet, hvor de første privatdetektiver startede virksomhed op. Således grundlagde den franske soldat Eugène Francois Vidocq som den første et detektivbureau i 1833. I Danmark opstod fænomenet privatdetektiver i begyndelsen af 1900 tallet, hvilket kan ses af politiets registerblade. I dag er en lang række private aktører beskæftiget med privat efterforskning. Udbyderne spænder fra privatdetektiver til forsikringsselskaber, der gør brug af egne ”efterforskere”, til sikkerhedsfirmaer – og opgaverne dækker både efterforskning af strafbare forhold (som fx svindel), dvs. traditionelt politiarbejde, såvel som ikke strafbare forhold (som fx utroskab). Mens politi er genstand for retlig regulering, findes der på området for private sikkerheds firmaer ikke nogen retlig regulering i forhold til de metoder, private aktører benytter sig af, hvorfor man kan tale om et Wild West på efterforskningsområdet.

15.40-16.00. Diskussion

16.00-16.05. Afslutning ved Tyge Krogh